livet oppsummert



Hadde egentlig ikke trodd jeg skulle begynne med dette igjen. Hadde heller ikke trodd at jeg fortsatt skulle slite med å legge meg tidsnok, spise regelmessig og gjøre skolearbeid jevnlig. Men her er vi altså.

Bare syv måneder siden sist, og det har skjedd både mye og lite på samme tid, på et vis. Noe er verdt å nevne, andre ting ikke, men her kommer uansett en liste med kanditater fra begge kategorier.

♦  Jeg har blitt 18 år (og fire måneder, for å være nøye på det) og i den anledning fått meg både bankID, førerkort og stemmerett. Så da regner jeg med det ikke skal så mye til før resten av livet ramler på plass også.

♦  Så langt i år har jeg ikke kjøpt noe nytt av klær. Både miljøbevisste venner og Jenny Skavlan (skjønner fortsatt ikke hva Tise betyr, noen som vet?) har åpnet øynene mine for hvor sykt mye klær som masseproduseres (ofte under dårlige forhold), selges (for en latterlig billig pris), og deretter skiftes ut og kastes. Vet ikke helt hvor lenge jeg skal holde på med dette shoppe-stoppet, men akkurat nå virker det ganske fjernt å sprade inn på bikbok ellerno og røske med seg et plagg bare fordi det var fint og tross alt på tilbud. Er ikke helt der lenger.

♦  Jeg har innsett at i forbindelse med at jeg (som tildligere nevnt) nå er voksen og ansvarlig for meg selv og snart også ferdig med videregående, bør se meg rundt etter en sommerjobb. Denne åpenbaringen har kommet til meg med god hjelp fra mamma (som innimellom glemmer at hun ikke egentlig har myndighet over meg lenger. Men det er vel godt ment.)

Processed with VSCO with hb2 presetEt tilfeldig bilde av hvordan jeg ser ut, hvis du trengte en pause fra all teksten.

♦  For første gang har jeg et svar klart når folk spør hva jeg skal etter videregående. Jeg har fått plass på Sunnmøre folkehøgskole, og skal bli kjent med bare nye mennesker og reise til Afrika og leve livet på internat. På andre siden av Norge. Og merkelig nok er jeg ikke nervøs i det hele tatt. Jeg som vanligvis ikke på noen måte er glad i nye og ukjente situasjoner. Kanskje det er sant som de sier, at man blir eldre og mer moden med tida. Eller så er jeg bare så lei av vgs nå at jeg ville sagt ja til å bo i enmannstelt på nordpolen i et år (det hørtes faktisk ikke så ille ut, hva skjer).

♦  Jeg er tydeligvis russ i år, noe de fleste mer eller mindre voksne mennesker jeg møter liker å minne meg på når det ikke er så mye annet å prate om. Hvis noen skulle komme på å spørre meg i en framtidig samtale: Nei, jeg er ikke på buss. Jeg skjønner fortsatt ikke helt forskjellen på dekknavn og teaser, og har fortsatt ikke brukt verdikupongen på 20 kroner som russ.no var så greie å sende med da jeg allerede hadde gitt dem en femhundrelapp for 600 røde papirbiter med navnet mitt på.

♦  Det at jeg nå sitter og skriver en meningsløs bloggpost om livet mitt, på en blogg som hverken jeg eller andre har vært innom på et halvt år, er i stor grad påvirket av mine gode klassekamerater Celine og Petter, som på hver sin måte gjør strålende karriere innen bloggbransjen for tiden. Sistnevnte kan jeg til og med ta litt av æren for selv, ettersom jeg er med i Petters "creative crew". Altså en gjeng som står bak diverse gode ideer og avgjørelser angående innhold på bloggen. Sjekk ut linken om du vil se sykt koselig gruppebilde.

Processed with VSCO with g3 presetHer kom et bilde til, siden jeg åpenbart har problemer med å begrense antall ord jeg synes må til for å beskrive livet mitt.

Okei, mulige konklusjoner å trekke fra dette innlegget er (1) at jeg på ingen måte har mistet min forkjærlighet for bruk av parenteser, samtidig som (2) setningene mine fortsatt er unødvendig lange og (3) ikke inneholder info som er interessant for andre enn meg selv, med mulig unntak av nær familie. Og (4), at jeg antakelig ikke vil gi livstegn her igjen på hvertfall de neste tre månedene, det er jeg for opptatt til.

Ha det fint så lenge.

Blogges(?).




Les mer i arkivet » Mars 2017 » Juli 2016 » Juni 2016





Følg meg:



+ Legg meg til som venn










gratisdesign av Tonjemt



hits